Hva er en trojansk hest og hvordan beskytter man seg

Oppdatert: 2024 februar 6
Katarina Glamoslija Katarina Glamoslija
Oppdatert: 2024 februar 6

Den første trojanske hesten eksisterte lenge før datamaskinen, i den mytiske verden av utspilte slag og modige soldater i oldtidens Hellas. Hesten var opprinnelig en enorm statue av tre, som ble gitt til byen Troy som gave. Det som innbyggerne ikke visste var at hesten var fylt med greske soldater, klare til å invadere og overta.

I dag betyr frasen noe ganske annet, selv om konseptet forsett er lignende – og like destruktivt.

Hva er skadevaren trojansk hest?

I moderne tid, er en trojansk hest en slags skadevare som infiltrerer datamaskinen forkledd, og forårsaker deretter kaos i systemet. Hver type har en spesifikk jobb å gjøre, som kan inkludere følgende:

  • Avskjære passord og personopplysninger for å tilgang til konti.
  • Stjele bankopplysninger og kredittkortinformasjon.
  • Få kontroll over nettverket på datamaskinen og ødelegge og slette filer.
  • Samle personlig informasjon for å kapre identiteten din.
  • Eksponere konfidensielle detaljer og hemmeligheter om ditt eget liv.

Kort historikk om trusler fra trojanske hester

Begrepet dukket først opp i en rapport fra det amerikanske luftforsvaret, rapporten analyserte sårbarheten på datamaskiner i 1974. I 1983 ble begrepet viden kjent etter at Ken Thompson brukte begrepet på sin berømte omreisende forelesning der han fremhevet at:

«I hvilken utstrekning skal du stole på at et program ikke inneholder trojanske hester? Kanskje det er mer viktig å stole på: De som laget programvaren.»

På 1980-tallet kunne «Bulletin Board System» – som tillot brukere tilgang til Internett via en telefonlinje – sørge for fremmarsjen av trojansk skadevare. Etter hvert som datamaskinene fikk evnen til å laste opp, laste ned og drive fildeling, kunne ødeleggende tilleggsprogrammer injiseres i operativsystemer. I dag finnes det tusenvis av versjoner av skadevaren.

Type trojanere

Mens trojanere ofte kalles virus, er ikke dette helt teknisk korrekt. Et datavirus vil forsøke å spre smitten der det er mulig, mens en trojaner er et individuelt program med en spesifikk rolle:

  • Rootkit
    Et rootkit fungerer ved å skjule visse aktiviteter på datasystemet. Den tillater skadevare til å kjøre uten å oppdages, for å øke tiden og mengde skade som kan oppnås fra en infeksjon.
  • Backdoor
    En backdoor-trojaner gir full fjernkontroll til opphavet, der de kan endre, sende, laste ned og slette filer. De benyttes ofte til å overta personlige enheter til bruk i kriminell aktivitet.
  • Exploit
    Exploits fungerer ved å utnytte et sikkerhetshull i programvaren på datamaskinen. Enten i en spesifikk app, eller ved å påvirke selve operativsystemet kan de manipulere sårbarheten for å få direktetilgang til dine egne filer.
  • DDos
    Hvilket betyr “Distribuert tjenestenekt” (Distributed Denial of Service), disse trojanerne vil be datamaskinen om må sende tallrike forespørsler til en spesifikk URL, i den hensikt å overbelaste serveren og stenge ned nettstedet.
  • Spionvare
    Spionvare tar sikte på å avskjære personopplysninger. Målet oppnås ved å kopiere filene dine, eller bruke en skjerm- eller tastaturlogger for å ta opptak av hva du skriver og hvilke nettsteder du besøker.
  • Ransomware
    Angrep av denne typen utføres gjerne ved bruk av en trojaner. Når skadevaren er på datamaskinen, vil den låse deg ute av spesifikke områder. Den eneste måten å få tilbake adgangen til det som er låst er å betale løsepenger.

Selv om alle disse er vanlige trojanere, kan målet variere betydelig. De fleste tar sikte på å stjele informasjon for å oppnå økonomisk gevinst. Dette kan inkludere bankinformasjon, opplysninger om nettspill, IM innlogginger, personlige kontakter, telefondata og mye, mye mere.

Hvordan oppdage og unngå trojanere

Trojanere er utrolig flinke til å skjule seg. Hele vitsen med eksistensen, er at de lurer brukere til å installere programvaren, og deretter jobber i det skjulte bak kulissene for å oppnå sine mål. Blir du offer for dette, oppdager du det kanskje ikke før det er for sent. Se etter disse fire tegnene som kanskje kan være et varsel om noe ondskapsfullt.

Uforklarlig oppførsel

Enhver mystisk økning i prosessorbruk, kan være et tydelig tegn på et problem. Hvis datamaskinen din står og jobber uten grunn, da kan en trojaner være svaret. Bruk aktivitetsmonitoren for å kontrollere hva som lekker av prosessoren, og avslutt aktiviteten hvis du finner et problem. Du kan google prosessen du ikke kjenner og fastslå hvorvidt de er skadelige.

Systemfeil

Hvis systemet plutselig blir betydelig tregere eller maskinen krasjer jevnlig, da er det et tegn på et problem. Bruk et sikkerhetsprogram av høy kvalitet for å se om du kan lokke frem problemet.

Mer spam i innboksen

Pop-ups, irriterende reklame og generell økning av spam på maskinen kan indikere at en trojaner er på gang. Denne skadevaren slipper infiserte annonser for å spre viruset videre. Unngå å klikke på noe som helst som ser mistenkelig ut!

Uidentifiserte programmer

Hvis du finner en app eller et program som du ikke har lastet ned, er det en grunn til bekymring. Goole navnet for å forsikre deg om at det ikke er en viktig del av operativsystemet. Hvis det ikke er det – slett det umiddelbart!

Ettersom internett-verdenen blir stadig med strømlinjeformet, så følger trojanerne trenden. Det finnes ingen garanti for at du vil legge merke til et problem, så det er viktig å vite hvordan du ikke blir smittet i utgangspunktet.

Tips om å unngå å bli smittet

  • Trojanske hester sendes ofte via vedlegg i spam e-post. Ved å laste ned filen bidrar du selv til å infisere deg selv. Unngå å åpne e-post fra personer du ikke kjenner.
  • Falsk programvare er en annen vanlig smittekilde. Offeret velger å installere et program, uten å være klar over at programmet inneholder en trojaner. Last bare ned anerkjente apper fra sikre kilder for å unngå problemet.
  • Du trenger ikke alltid å laste ned en trojaner aktivt. Bare det å besøke et infisert nettsted er nok for å overføre smitten. Unngå å klikke på banner-reklamer og besøke tilfeldige sider for å redusere risikoen.
  • Freeware er gratisprogrammer som er enkle å laste ned og løser virkelige problemer for brukeren. Selv om det er bekvemmelig, er trojanske hester kjent for å operere i denne typen programvare. Sjekk omtaler på hvert eneste gratisprogram før du laster de ned.

Beskytt deg selv mot trojanske trusler

Heldigvis, selv om problemet er utbredt, finnes det løsninger. Ved å være grundig forberedt til å beskytte deg selv, kan du være trygg fra trojanske trusler.

  1. Unngå nedlasting fra tredjepart
    Enhver nedlastning er en potensiell trussel. Nedsteder, reklame og meldinger som inneholder automatiske nedlastinger skjuler ofte skadevare. Unngå å klikke deg gjennom bannere og mistenkelige lenker, ikke bruk forkortede URL-er og tenk nøye før du tillater enhver form for nedlasting.
  2. Hold deg til kjente kilder
    Enten det er nettsteder, korrespondanse eller programvare, sikre merkevarer er alltid det beste alternativet.
  3. Bruk en brannmur
    Brannmurer screener Internettdata som kommer inn på enheten du bruker. Mens de fleste operativsystemene leveres med innebygget software-brannmur, er det også smart å bruke en hardware-brannmur for å få den ultimate beskyttelsen.
  4. Installere antivirus av høy kvalitet
    Programvarer som antivirus og anti-skadevare er hovedforsvaret – så det er viktig å ha det beste. Disse programmene kan skanne enheten for problemer og varsle ifra hvis det dukker opp problemer.

Trojanske hester er en kompleks form for skadevare, så du trenger mer enn et trent øye for å spotte disse. Bruk sikkerhetsprogrammer – som antivirus og brannmurer – det gir deg et ekstra lag med beskyttelse.

Beste antivirus mot trojanske hester

Ikke alle antivirusprogrammer har kapasiteten til å detektere trojanske hester. Faktisk kan gratis eller billige varianter være forkledd skadevare! Med dette i betraktning er det viktig å velge den beste løsningen som kan garantere sikkerheten for enheten du bruker.

Norton antivirus

Norton er et globalt anerkjent og tiltrodd sikkerhetsmerke, men en imponerende deteksjonsrate på 100 %. Ved å bruke funksjonen LiveUpdate kan du skanne etter alle aktuelle trojanere, sette smitte i karantene og slette alle trusler på systemet. En billigere løsning er bruk av Norton Power Eraser, som lover å skanne og fjerne skadevare gratis!

Se tilbud >>

BitDefender

Kjent som en av de mest tiltrodde antivirusene som finnes, BitDefender utmerker seg på identifisering av skadevare og gjenopprette problemer raskt. Programvaren har sanntidsbeskyttelse og web-filtrering, med en detektsjonsrate på 99,9 %. Selskapet har også et spesifikt verktøy for aggressive trojanske trusler, som er uendelig anvendelig!

Se tilbud >>

Avast

Selv om Avast ikke er det kraftigste antivirusprogrammet, har den rimelige gratisversjoner med komplette verktøy for å fjerne trojanske hester. Appen rangeres som «utmerket» av bransjeeksperter, og har også renseprogram til nettleser og funksjoner for passordsikkerhet.

Selv om andre toppkvalitetspakker med antivirus og anti-skadevare eksisterer, inkluderer de ofte ikke et element som bekjemper trojanske hester. Sørg for få bekreftet denne funksjonaliteten før du kjøper.

Se tilbud >>

Beskytt deg selv fra trojanske trusler nå!

Trojanske hester har eksistert omtrent like lenge som Internett. De kan være mer destruktive enn det meste av skadevare, ganske enkelt fordi de er vanskelige å oppdage.

Det å endre surfevanene vil bidra til å hindre smitte, men hvis du ønsker å garantere for sikkerheten – da er investering i høykvalitets antivirusprogram det beste valget!

Ikke vent til skaden har skjedd: beskytt deg selv fra trojanske trusler nå.

Oppføringene på dette nettstedet er fra selskaper som nettstedet mottar kompensasjon fra, og noen av dem er delvis eid av moderselskapet vårt. Dette påvirker: Rangering og presentasjon av lister. 
Les mer
Om forfatteren
Katarina Glamoslija
Oppdatert: 2024 februar 6

Om forfatteren

Katarina Glamoslija er innholdssjef hos SafetyDetectives. Hun har nesten ti års erfaring med testing og vurdering av nettsikkerhetsprodukter, samt studering av best praksis for nettsikkerhet og databeskyttelse. Før hun begynte å jobbe hos SafetyDetectives, var hun innholdssjef og sjefsredaktør for flere vurderingssider for blant annet antivirus og VPN. Hun har også jobbet som frilansskribent og redaktør for tekniske, medisinske og forretningspublikasjoner. Når hun ikke er «sikkerhetsdetektiv», liker hun å reise (og skrive om det i reisebloggen sin), leke med kattene sine og se krimserier.